2026 I UTKANTEN, Agder Kunstsenter, Kunstpunkt Lista 2026

I Utkanten

Ytre kant, et sted langt fra tilhørigheten, kjent for noen, ukjent for mange.

Materialene, legger føringer for arbeidet, som består av gamle arvede tekstiler.

Tekstilene gir med dette, en atmosfære av noe dypt personlig, da de er brukt og blitt

tatt vare på i flere generasjoner. I denne utstillingen er arvede heklearbeider og

personlige klær omformet, men også preget av tiden, vært utsatt for støv og slitasje.

Stoffer skaper minner, de bringer med seg lukt og visuelle tilbakeblikk, som setter oss

i kontakt med følelser. Materialene binder oss til fortiden, til hemmelighetene,

tausheten og de ufortalte historiene.

Vakre heklearbeider, arvet og laget av formødrene. Skatter som andre kvinner, før

oss, har brukt tid, tanker og kjærlighet på å skape.

Jeg belyser, gjennom tekstilene, kvinners nitidige arbeid og livet de kanskje har

bearbeidet gjennom disse. Kvinner har til alle tider sittet på samme måte i sitt

meditative rom og bearbeidet livene sine, i utkanten, kanskje i ensomhet.

Verkene ønsker å si noe om tiden som går, om lagrede erfaringer, underliggende

minner og et ubehag som igjen og igjen viskes ut gjennom lagvis tildekking og

tettpakkede, håndsydde objekter, som gir en atmosfære av noe privat.

Minner forstørres, noen påtrengende og andre skjult. Noen spor lar seg dekke over,

mens andre trenger seg frem – fragmenter av noe som bare kroppen husker.

På avstand fremstår arbeidene uklare, slik hendelser kan blekne i minnet, men på

nært hold trer strukturer, håndsøm og bearbeidelse tydelig frem.

Prosessen innebærer påføring og utvisking: Lerretsduken bearbeides med flytende

tusj, som skaper maleriske avleiringer, deretter starter tildekningen med kull,

pastellkritt eller tekstiler.

I tillegg til veggarbeidene, består installasjonene av skulpturelle objekter tettpakket av

gjenbrukstekstiler. De samme lagene oppstår og dekker til spor av hendelser og

skygger. Traumer, undertrykkelse, makt, avmakt og skam, kapsles inn som klumper i

kroppen og gjemmes bort.

Tekstilene knytter fortid og nåtid sammen, og arbeidene åpner også, for refleksjon

rundt påkjenninger som til alle tider har vært aktuelle, menneskets relasjoner,

undertrykkelse og traumer etter krig, flukt og katastrofer.

Minnene om slike traumatiske hendelser lever videre i generasjoner, og

kunstverkene utforsker hvordan de former både enkeltmennesker og samfunn. Det vi

ikke kan viske ut, må vi lære å leve med.

Samtidig rommer det sakte, tålmodige arbeidet en lengsel – en søken etter håp og

nye veier videre.