2025 ARVESTOFF 2, Med Armene på Innsiden

ARVESTOFF 2

Å gå ned i en kjeller, ned i Kasematt, forutsetter at du går ned en trapp, dypere. Dette er et uttrykk de fleste av oss kjenner, et uttrykk for å hente ut våre siste krefter, men kjelleren, er også et sted for å søke beskyttelse.

Kjelleren rommer det ukjente, usagte, avlagte, men kan også være en metafor for våre dypeste følelser.

I kjelleren samler det seg også «ting» vi ikke greier å kaste, våre rareste skatter og familieminner.

Kjelleren blir et bilde på det underbevisste, der alt vi opplever lagres, som igjen styrer våre liv og handlinger. Gjennom arbeidet prøver jeg å belyse «noe», en skygge, fysiske uklare minner som ligger i tekstilt gjenbruksmateriale, alt brukt i personlige og ensomme rom.

Utstillingen vil vise en serie; Endeløs Vandring (tegninger på putevar) og en installasjon; Med Armene på Innsiden, foruten flere mindre verk.

Materialene bærer sine egne historier av hverdagslige flekker, slitasje og gjennom dette sier de også noe om tiden det tar, om lukt og teksturer som gir en atmosfære av noe privat og tildekket. Materialet legger føringer for hvordan arbeidet utvikler seg.

Verkene prøver å fortelle noe om det eksistensielle, om lagrede erfaringer, underliggende minner og et ubehag som igjen og igjen viskes ut av tekstile lag og skraveringer. Noen spor lar seg dekke over, andre trenger seg frem, som noe kroppen husker.

På avstand fremstår arbeidene uklare, slik minner og hendelser kan blekne over tid, men på nært hold, trer detaljer og bearbeiding av flaten frem. Bearbeidingen ligger i lagvise, flytende tusjavleiringer, nitidig tegning og håndsøm. Lag på lag med ulike tekstile flak, skaper kontraster og antyder skjulte sjikt. Gjennom en lagvis og tidkrevende arbeidsprosess, tettes flatene og korrigeringer blir umulig.

Installasjonen har tilhørende objekter, tettpakkede med gjenbruksmateriale, alt som gjemmes bort; ubehag, traumer, undertrykkelse og avmakt. Objektene står igjen, som noe glemt, men også som et stengsel eller stillstand.

Tekstilene knytter fortid og nåtid sammen og åpner for refleksjon rundt relasjoner, arv, sykdom, men også; krig, flukt og katastrofer. Slike traumatiske hendelser lever videre i oss og generasjonene etter. Arbeidet undersøker hvordan slike minner påvirker enkeltmenneske og samfunn.

Det vi ikke kan viske ut, må vi leve med.

Samtidig rommer det sakte og tålmodige arbeidet, en søken etter håp og om å finne nye veier.