LOOSE ENDS, SNØ galleri, Oslo. Window galleri 9/7- 4/8, Open for public 4/8-6/8

Loose Ends serien, Loose Ends 2

er fritt tegnet og inspirert av flettemønsteret(keltiske knuter) fra Middelalderen. Flettinger ble brukt på tekstiler, treutskjæringer(portaler i stavkirker) og metallarbeider. 

Mine arbeider, henger som tepper, som gjennom tiden har vært en billedbærer, symbolbærer og en intuitiv beskrivelse av livet. Flettemønsteret i middelalderen, bar noe mystisk og hemmelig som evighet og gudommelighet. Renningene og de inviklede, sammenviklede trådene, blir som en sti, et uttrykk for livet og sjelen, et uttrykk for skjebnen. Nornene som vi stifter bekjentskap med i Voluspå(Edda), spant skjebnetråder. Livets og universets uungåelig skjebnetråder.

Urd( Voluspå): representerer fortiden. Hun rår over alt som engang var.

Verdandi( Voluspå): representerer nåtiden. Det som blir til.

Skuld( Voluspå): representerer fremtiden, det som blir til.

De sammenvevde linjene  gir en fornemmelse av at alt henger sammen. Til mønsteret og knutens egenskaper ligger det betydninger som å holde fast, ved noe, og fungerte også som mektige vernesymboler mot ulykker og mørke krefter.” Heksene” brukte flettede knuter av hår til å beskytte seg, til å holde fast på sin integritet og til å binde vonde makter eller til å binde eller løse opp kjærlighet. 

De nitidig tegnede teppene i denne serien, bærer derfor skygger fra fortiden, men samtidig skapes nye livssykluser, der renningene strekker seg nedover flaten og til slutt løser seg opp i det uvisse.

De krittegnede strekene, gjør at bildenes materialitet kan minne om vev, tepper og stoffer, som henger på rommets vegger, en slags hinne eller beskyttelse som videreføres gjennom fortidens symbolikk. 

Tegningens detaljrikdom og nyanseforskjeller fremkaller en  kroppslig fornemmelse av noe uavklart, men samtidig også et vindu, eller en mulighet for innblikk og innsyn i det bakenforliggende, minner og historie.

Arbeidet har  pågått gjennom mange år, tidsaspektet spiller derfor en viktig rolle, da arbeidene sier noe om tiden det tar å forstå, et kontempelasjonsmønster( også i middelalderen), der håndens sakte arbeid, møter flater som er slitt over tid, og som til slutt trer frem som en tanke, en indre dialog og bearbeidelse av livets hendelser. 

https://www.osloartguide.no/en/venues/sno-galleri/exhibitions/heidi-oiseth-loose-ends