Kunstnerforbundet i Oslo, Overlyssalen. Prosjekt: From Dust to Dawn, Mars 2025

Heidi Øiseth

redigert av Raisa Porsanger

From Dust to Dawn

Overlyssalen 20.02.—30.03.2025

Dawn markerer tiden før soloppgang, der former gradvis trer frem – en parallell til hvordan minner kan være diffuse, men kan tre frem gjennom bearbeidelse og avstand.

Heidi Øiseths veggarbeider i From Dust to Dawn er monumentale og tettpakkede, med en kroppslig tyngde. Hennes installasjoner bestående av tegninger, håndsøm og tekstiler som utforsker minner, tid og kroppslig erfaring.

Øiseth bruker gamle tekstiler knyttet til personlige og ensomme rom – dynetrekk, putevar, håndklær og personlige klær preget av spor som støv, hverdagslige flekker og slitasje. Tekstilene gir med det en atmo- sfære av noe privat og tildekket. Øiseths komplekse verk forteller en historie om og av lagrede erfaringer, underliggende minner og et ubehag som igjen og igjen viskes ut av tiden gjennom tildekking og skrave- ringer. Minner forstørres, både påtrengende og skjult, beskyttet av materialene. Noen spor lar seg dekke over, mens andre trenger seg frem – fragmenter av noe som bare kroppen husker.

På avstand fremstår arbeidene uklare, slik hendelser kan blekne i minnet, men på nært hold trer bearbeidelsen tydelig frem. Prosessen innebærer påføring og utvisking: På en bakgrunn av bomulls- lerret bruker Øiseth flytende tusj som lagvis danner maleriske avleiringer, og deretter skraverer hun med kull og pastell. Lag på lag med ulike tekstilflak og tegning skaper kontraster og antyder skjulte sjikt. Gjennom en tidkrevende arbeidsprosess tettes flatene etter hvert igjen og korrigeringer blir umulige.

I tillegg til veggarbeidene, lager Øiseth skulpturelle objekter tettpakket av gjenbrukstekstiler. De samme lagene oppstår og dekker til spor av hendelser og skygger. Traumer, undertrykkelse, avmakt og skam kapsles inn som klumper i kroppen og gjemmes bort.

Tekstilene knytter fortid og nåtid sammen, og arbeidene åpner for refleksjon rundt påkjenningene etter krig, flukt og katastrofer. Minnene om slike traumatiske hendelser lever videre i generasjoner, og kunstverkene utforsker hvordan de former både enkeltmennesker og samfunn. Det vi ikke kan viske ut, må vi lære å leve med. Samtidig rommer det sakte, tålmodige arbeidet en lengsel – en søken etter håp og nye veier videre.

Heidi Øiseth (f. 1961) er billedkunstner som bor og jobber i Oslo. Hun har delutdanning fra Oslo Tegne- og Maleskole (1993) og Granum Kunstfagskole (1995). Hun har hatt kunstnerisk veiledning av flere av landets mest renommerte kunstnere. Hun har hatt separat- utstillinger ved blant annet Kinokino Kunstsal i Sandnes (2023), Larvik Kunstforening (2021), Tegner- forbundet, Oslo (2018). Hun har deltatt flere ganger i Østlandsutstillingen i Oslo, Fredrikstad og Kiel, Tyskland (senest 2017), og i andre gruppeutstillinger som Høstutstillingen ved Kunstnernes Hus, Oslo (2009), Tegnebiennalen (2010), Efterårsudstillingen i København (2021), Forårsudstillingen ved Kunsthall Charlottenborg i København (2020). De siste årene har hun også deltatt i gruppeutstillinger i Lens Gallery i Beijing (2023) og Shanghai (2024), Kina.

Kunstneren ønsker å takke smed Jan Remøe ved Verkssmia i Asker.

Utstillingen er støttet av Kulturrådet.