Arvestoff 2, Kasematt, Bentsegata 25, Sagene, Oslo 20.nov- 14.des 2025

ARVESTOFF 2, Kasematt Oslo    20/11-14/12- 2025

En stor TAKK til:

Norske Billedkunstneres Vederlagsfond for prosjektstøtte.

Smedarbeid, Verksmia ved Jan Remøe

Utstillingen åpnes av Forfatter, Litteraturviter og skribent; Karen Elisabeth Dobloug

Å gå ned i en kjeller, ned i Kasematt, forutsetter at du går ned en trapp, dypere. Dette er et uttrykk de fleste av oss kjenner, et uttrykk for å hente ut våre siste krefter, men er også et sted for å søke beskyttelse.

Kjelleren rommer det ukjente, usagte, avlagte, men også være en metafor, for våre dypeste følelser. I kjelleren samler det seg også «ting» vi ikke greier å kaste, våre rareste skatter og familieminner.

Kjelleren blir et bilde på det underbevisste, der alt vi opplever lagres, som igjen styrer våre liv og handlinger. Gjennom arbeidet prøver jeg å belyse «noe», en skygge, fysiske uklare minner som ligger i tekstilt gjenbruksmateriale, alt brukt i personlige og ensomme rom.

Utstillingen vil vise en serie; Endeløs Vandring (tegninger på putevar) og en installasjon; Med Armene på Innsiden, foruten flere mindre verk.

Materialene bærer sine egne historier av hverdagslige flekker, slitasje og gjennom dette sier de også noe om tiden det tar, om lukt og teksturer som gir en atmosfære av noe privat og tildekket. Materialet legger føringer for hvordan arbeidet utvikler seg.

Verkene prøver å fortelle noe om det eksistensielle, om lagrede erfaringer, underliggende minner og et ubehag som igjen og igjen viskes ut av tekstile lag og skraveringer. Noen spor lar seg dekke over, andre trenger seg frem, som noe kroppen husker.

På avstand fremstår arbeidene uklare, slik minner og hendelser kan blekne over tid, men på nært hold, trer detaljer og bearbeiding av flaten frem. Bearbeidingen ligger i lagvise, flytende tusjavleiringer, nitidig tegning og håndsøm. Lag på lag med ulike tekstile flak, skaper kontraster og antyder skjulte sjikt. Gjennom en lagvis og tidkrevende arbeidsprosess, tettes flatene og korrigeringer blir umulig.

Installasjonen har tilhørende objekter, tettpakkede med gjenbruksmateriale, alt som gjemmes bort; ubehag, traumer, undertrykkelse og avmakt. Objektene står igjen, som noe glemt, men også som et stengsel eller stillstand.

Tekstilene knytter fortid og nåtid sammen og åpner for refleksjon rundt relasjoner, arv, sykdom, men også; krig, flukt og katastrofer. Slike traumatiske hendelser lever videre i oss og generasjonene etter. Arbeidet undersøker hvordan slike minner påvirker enkeltmenneske og samfunn.

Det vi ikke kan viske ut, må vi leve med.

Samtidig rommer det sakte og tålmodige arbeidet, en søken etter håp og om å finne nye veier.

Heidi Øiseth (f. 1961) er billedkunstner som bor og jobber i Oslo. Hun har delutdanning fra Oslo Tegne- og

Maleskole (1993), Granum Kunstfagskole (1995) og Nydalen Kunstskole.

Hun har hatt kunstnerisk veiledning av flere av landets mest renommerte kunstnere. Hun har hatt separat-

utstillinger ved blant annet; Kunstnerforbundet i Oslo/ Overlyssalen i 2025. Moss Kunstforening ( 2025),Kinokino Kunstsal i Sandnes (2023),Larvik Kunstforening (2021), Tegner-

forbundet, Oslo (2018). Hun har deltatt flere ganger i Østlandsutstillingen i Oslo, Fredrikstad og Kiel,

Tyskland (senest 2017), og i andre gruppeutstillinger som Høstutstillingen ved Kunstnernes Hus i Oslo

(2009), Tegnebiennalen (2010), Efterårsudstillingen i København (2021), Forårsudstillingen ved Kunsthall

Charlottenborg i København (2020). De siste årene har hun også deltatt i gruppeutstillinger i Lens Gallery

i Beijing (2023) og Shanghai (2024), Kina.